Minori-Roma

Ravello viste seg å være en ganske død by. Vi fant en kafé hvor de solgte en slags mat. Da var det bedre å komme seg ned til Minori, som ligger i skyggen av Ravello. Men vi klarte ikke å finne noe hotell der før vi dro, ellers kunne vi overnattet der i stedet, for gåturen ned varte i bare 45 minutter. Det var flere hoteller der, så vi får overnatte der neste gang.

Nå er vi igjen i Roma, etter en buss og togtur. Jeg skulle akkurat sjekke hvor langt vi har gått, men så at det lå gamle turer på GPS'en. Så, når jeg slettet de, hang plutselig hele greia seg, og når jeg slo den på igjen lå det bare tull der. GPS'en mente plutselig at alle turene jeg hadde gått stammet fra februar til april. Og tror dere ikke fotoapparatet hang seg for et par dager siden også! Med blå skjerm, masse tall og "Bad address". Heldigvis ser alle bildene ut til å være der fortsatt. Terje, som ligger og ser på fotball på tv, sukker over at signalet faller ut rett som det er. Puuh. Jammen godt å være ute av den der databransjen.
Vel, pizzabransjen er forhåpentligvis i orden her i byen...(Roma)

Ravello

I går spiste vi de to italienske spesialitetene gnocchi og ravioli. Veldig godt.
I dag tidlig ble vi underholdt av byens orkester, som spilte ulike julesanger, iført mørke solbriller som i en annen mafiafilm. En kort spasertur senere, langs middelhavet til byen Atrani, kunne vi igjen høre julesanger,men denne gangen fra høyttalere som var montert opp på torget. Alle byene har i det hele tatt vært veldig fint pyntet, og det er masse folk og liv på torgene.

Vi gikk så 2 timer opp trapper til en by som heter Ravello. Vi er alle enige om at det var den lengste trappen vi noen gang har sett som går rett oppover i ett strekk.
I Ravello gjemte Greta Garbo seg når Hollywood-livet ble for tøft.

På vei opp gikk vi også forbi villaen til en annen kjendis. Gore Vidal (må ikke forveksles med Sasoon Vidal). Gore Vidal er onkelen til Al Gore så vidt jeg husker. Han er forfatter og har blant annet skrevet bok om Irak-krigen. Ole (den korte), og jeg var og hørte på foredrag av han i Oslo for noen år tilbake. Jeg husker han ble spurt om hvorfor han trodde Tony Blair ble med i krigen. Til det svarte han:"Vanity". Jeg ble overrasket over at en så anerkjent "tenker" kunne gi et så banalt svar, og kunne han mene alvor? At forfengelighet kunne avgjøre om et land gikk til krig eller ikke! Det er mulig han var hjemme slik at vi kunne ha gått innom og spurt om han mente alvor den gangen, men vi hadde viktigere ting å foreta oss. Vi skulle nemlig spise opp restene av julematen vår for andre dag på rad. Vi satte oss derfor på åsryggen nedenfor huset til herr Vidal og spiste lunsj.

Vel fremme i Ravello fant vi frem til hotellet vårt, som viste seg å ha boblebad på rommet. Som ikke virket selvsagt. Men, vi fikk nytt rom,og der fikk vi massert ømme kropper og føtter.
ret på turen har vært slik at vi har vekslet mellom superundertøy, fleece og vindjakke eller T-skjorte som i dag. Ikke for varmt til å gå med andre ord,men det har ikke fristet med bading.Litt vassing ble det da likevel i dag tidlig,langs stranden i Amalfi. Og ikke alle synes det er for kaldt til å bade. Mens noen stod og fisket på brygga i boblejakke,svømte andre på rygg langs stranden.

Selv om det er kjølig, er det en god del blomster i full blomst langs veien, blant annet julestjerner. Det er dessuten fullt opp med sitron, mandarin og appelsintrær. Noe som gjør seg utslag i de lokale produktene. Her får man kjøpt sitron i alle slags varianter.

I morgen er det siste etappe før vi reiser tilbake til Roma for at Randi og Terje skal få sett de obligatoriske turistfellene samt Romas fotballstadion. I dag har vi ikke sett noen fotballbaner. Nå skal vi spise pizza.Ciao.

Amalfi

I Praiano, etter å ha fråtset i italiensk skinke,salami(fra Milano),ost,tomater,lokale appelsiner, mandariner og tomater,ulike typer nøtter,brød osv.osv., gikk vi ned til kirken hvor det skulle være midnattsmesse. Men prestens oppvisning i hvordan lese fra en bok med konstant monoton stemme fikk konkurranse fra ungdommen som foretrakk å smelle kinaputter utenfor,så det ristet i julepynten i kirken.Etter en stund startet en prosesjon ut av kirken med presten i spissen,bærende på en dukke som skulle forestille jesusbarnet.Men kirken hadde tatt konsekvensen av at dette ikke var nok til å holde massene i ånde,og hadde leid inn de lokale pyroteknikerne til å lage en lysfontene av kirketårnet.Imponerende,og selv ungdommen utenfor måtte måpe av denne oppvisningen,og de ble da også med inn etterpå for å høre på hva presten hadde å si til slutt.Det kan ikke ha vært spesielt spennende,for sjelden har jeg sett mer åpenlys gjesping. Selv gikk vi til sengs for å være i form til morgendagens etappe, som var estimert til 7 timer og som skulle ende i Amalfi. Nå ligger vi på rommet i Amalfi etter å ha spist en bedre middag, med ekte italiensk is til dessert. Været på veien var perfekt. Blå himmel og stekende sol. Det ble mange trappetrinn i dag også, delvis fordi guiden hadde tolket stibeskrivelsene feil. På veien gikk vi forbi innspillingsstedet for en av Roberto Rossolinis verdenskjente filmer. Men så verdenskjent kan den ikke være,for vi har allerede glemt navnet på den. Jeg spurte akkurat hva som gjorde mest inntrykk på Terje i dag. Svaret var:"Alt var som forventet." I morgen har vi en kortere etappe, som skal bringe oss til en liten landsby som heter Ravello.

God jul!

Alt er stengt her i dag, men vi har handlet inn masse italiensk mat,og er nå klare for å hugge innpå.God jul!

Praiano

Livet består som kjent av mange valg. I dag tidlig, når vi skulle handle inn mat til lunsj, fikk vi valget mellom salami fra Napoli og salami fra Milano. Hva skulle vi velge!? Terje kom oss til unnsetning. Ettersom Milano er hans favoritt fotballag, var valget enkelt.

Det var lite folk i Positano, men vi fant en restaurant som var åpen. Dyr var den imidlertid.Dobbelt så dyr som i Napoli.Og så skrev de på 7.50€ for hver av oss for det de forklarte var cover charge.Så de vet å utnytte turistene i disse byene.

Dagen i dag begynte med overdådig frokost. Ferske rundstykker med skinke,ost,salami. Pain au chocolat (vet ikke hva det heter på italiensk). Capuccino. Yoghurt. En capuccino til. Juice. Deretter handlet vi altså inn til lunsj, og bega oss ut på Sentiero degli dei. Gudenes vei. Det er en sti som går høyt oppe i fjellsiden.Som det stod i var engelske rutebeskrivelse:"Any descent will be short lived." For å komme opp til den måtte vi først gå opp mange tusen trappetrinn!Også i dag hadde vi følge av en hund!
å veien gikk vi gjennom en liten landsby hvor fotball tydeligvis var i sentrum. Byens eneste flate område var gjort om til fotballbane, og plassen foran kirken var gjort om til en "5 à side" fotballbane.Og Terje og jeg utfordret to lokale fotballtalenter til landskamp.Av høflighetsårsaker lot vi de vinne 5-2, og etter dette nederlaget forlot hunden oss...

I går var været overskyet og temperaturen var ca.15 grader.Altså som en god nordnorsk sommer i følge Randi. I dag var det sol og ca.18 grader, og vi har fått farge alle tre.Men bading har vi ikke prøvd ennå. Planen er å ta et julebad i morgen. Vannet kjennes ikke så kaldt ut.

Ned til Praiano måtte vi atter gå ned noen 1000 trappetrinn,og når Terje så at vi ikke var langt unna gårsdagens landsby,kom det kort fra han at det hadde vært raskere å følge riksveien...

Vel inne på hotellet forsvant plutselig Terje.Vi fant han igjen ca.1 m foran hotellets tv der de viste seriekamper i italiensk fotball.
Det er lite folk her nå sier alle.Der er først nyttårshelgen det er en liten peak i lavsesongen.
I morgen står besøk av "Babba natale" på programmet.Deretter midnattsprosesjon og messe.
Nå skal vi ut og spise!

Positano

Vi stod tidlig opp i dag.Dagens etappe skulle være på ca.5 timer og 10 minutter,og vi ville helst komme frem før det ble mørkt,selv om vi er vant til å famle oss frem i mørket i Tromsø. Vi tok toget til Sorrento. 29 stasjoner var det på veien, så vi slo i hjel tiden med kortspilling.

Vel fremme fant vi oss en kafé hvor vi fikk kjøpt frokost med capuccino og frisk appelsinjuice. Det kryr av appelsintrær her, så de kunne godt vært litt rausere med porsjonene. Men,vi hadde en buss vi skulle nå,så vi valgte ikke å lekse dem opp om appelsinjuice.

Bussen kjørte oss til Colli San Pietro,hvor vi fant starten på gåruta vår. Tre hunder slo følge med oss og holdt oss med selskap nesten helt frem. Helt frem var 10 km på GPSen min eller 22308 skritt på Terjes nye skritteller, som han fikk til jul. GPSen min klagde forøvrig på dårlig batteri underveis,og dermed var det dags å prøve min nye solcelleløsning.Denne har det av naturlige årsaker vært vanskelig å teste i Tromsø i høst...Men her nede fungerte det veldig bra,og batteriene ble ladet opp mens vi gikk.

Nå har vi siesta på Hotel Pasitea i Positano,en pittoresk by som klistrer seg fast i fjellsiden ved havet. Det blåser friskt ute.
morgen skal vi gå i 6 timer. Når Terje fikk høre at vi måtte tidlig opp i morgen også,var responsen spontan:"Dette er jo verre enn å gå på skolen!"

Napoli

Vi gikk av toget i Napoli, og så var spørmålet hvordan vi skulle komme oss til hotellet. Buss eller taxi. Terje foreslo at vi skulle gjøre det som var billigst, så da ble det til at vi gikk.
i tråklet oss gjennom Napolis gater. Ved jernbanestasjoen var det fullt av sånne som ikke kan nevnes i pippi langstrømpe lenger. De ville selge oss bærbare pc'er o.l.
Vi fant frem til hotellet, som viste seg å ha flotte rom. Utenpå så det ganske anonymt ut. Det heter hotel Duomo, ligger i via Duomo og selvsagt ikke langt fra selve il Duomo.

Vi gikk så ned til havnen for å sjekke muligheten for å ta båt til Sorrento i morgen. Men vi tar antageligvis buss for å komme oss tidlig nok av gårde.

Før gåturen kan starte måtte vi få tak i et kart som heter Monti Lattari, og som blir anbefalt i guideboken vår. I en bokhandel ble vi anbefalt å gå til en butikk som het IAM og som skulle ligge i gaten San Giovanni A Pignatelli i nærheten av Piazza San Domenico Maggiore. Vi fant frem til denne Piazzaen,og når vi stod der og kikket oss rundt kom det plutselig to oransjekledde personer og lurte på om vi trengte hjelp. De jobbet for turistinformasjonen og var et slags ambulerende turistpoliti. De var veldig hyggelige og ga oss et kart. Begge studerte språk på universitetet, og Napoli bruker de unge språkstudentene for å gjøre byen mer turistvennlig og kvitte seg med det dårlige ryktet som Napoli tross alt har. Gaten San Giovanni hadde de imidlertid ikke hørt om, og de kunne ikke finne den på kastet, så de ringte inn til hovedturistsentralen for å få hjelp. Der hadde de heller ikke hørt om hverken IAM butikken eller San Giovanni gaten, så vi ble sendt videre med ønske om god ferie... Redningen ble en ny bokhandel. De hadde heller ikke kartet, men kunne fortelle oss at IAM og gaten vi lette etter lå 50m fra Piazzaen. Det sier jo litt om byen når turistinformasjonen ikke kjenner til alle gatene! Italia på sitt mest autentiske. Vi fant gaten, et trangt øde smug. Konspirasjonstankene begynte å ymte frempå. Var dette en sammensvergelse blant de lokale bokhandlerne? Vi gikk nedover gata mens vi ventet på at de(bokhandlerne) skulle hoppe ut fra de forskalkede dørene som preget denne gaten, og omringe oss. Men ingenting skjedde, og vi fant ingen IAM-butikk. Vi spurte så i en barbersalong,men både innehaveren og kundene ristet på hodet. Redningen ble igjen en ny bokhandel som heller ikke hadde kartet vi var ute etter. Joda,vi måtte gå 20m opp i gata,så skulle vi finne den. 20m oppi gata var ved siden av barbereren. Der stod en kokk og hadde røykepause. Og ikke bare hadde han hørt om IAM, han fulgte oss opp til den. Ordet anonym fikk her en helt ny betydning. Et lite grønt skilt sammenklemt mellom to lukeparkerte biler kunne annonsere med fontstørrelse 16 at her holdt butikken Jamm til, men at den var stengt. Kokken banket imidlertid bare på glassdøra og dermed dukket et kvinnehode frem fra noen gardiner, og ristet på hodet. Etter litt ivrig gestikulering fra kokken samt at han ropte at vi var "stranieri", stod vi to minutter senere med kartet i hånda!

Nå har vi alt klart for første økt av gåturen. Det skal sies at letingen etter Monti Lattare kartet tok på, og vi måtte helle i oss og Terje både flytende varm sjokolade (ikke blandet med melk!) og red bull for å holde det gående. Det viste seg dessuten ved nærmere øyesyn på vårt nyervervede turistkart over Napoli,at gåturen i dag har dekt det meste av byens severdigheter. Derfor tar vi oss nå en velfortjent siesta på rommet.
litt skal vi ut og fylle på pizzatanken. Pizzaen ble forøvrig, i følge Randi, "oppdaget" i Napoli, så enten betyr det at de har kjempegode pizzaer eller at de er helt forferdelige-jfr pizzabakerens barn får ikke pizza osv.

Roma

På flyet ned i går ble vi tilbudt å kjøpe tur/retur billett til Roma med Sterlings egen buss. Det kostet 14€ eller 110 kr. Det var veldig lurt mente de, for taxi kostet f.eks. 40€ til sammenligning. Det hun ikke nevnte var at rett utenfor flyplassen gikk det shuttlebuss til togstasjonen 10 min unna. Denne koster 1€ per person og 1€ ekstra hvis man har "stor" bagasje.På togstasjonen kjøper man billetter til Roma Termini for 2€. Kunne ikke se noen barnepris der, men 2€(16 kr) er jo uansett vanskelig å si noe på. Automaten kunne ikke gi oss vekslepenger .I stedet fikk vi en tilgodelapp som vi kunne levere inn til et Tren Italia kontor for å få igjen pengene. Vel fremme i Roma hadde altså turen fra flyplassen kostet oss 11€ eller ca.88 kr. Dagens matematikkoppgave:Hvor mange er vi og hvor mange "store" bagasjer hadde vi?

Fra Roma Termini spaserte vi ca.500 m bort til hotel Monte Carlo hvor vi sjekket inn.Så gikk vi til venstre ut døra til hotellet, deretter til venstre igjen i første gatekryss,og så til høyre.Da lå Trattoria Andrea 100m ned i gata,et sted resepsjonisten hadde anbefalt.En veldig bra restaurant skulle det vise seg.Vi tenkte at dette er et sånt sted hvor det bare er italienere som spiser,men tankerekken ble raskt avbrutt av en høylytt amerikansk stemme ved siden av der vi satt. Men de så da italienske ut,og ut fra det jeg kan om amerikansk historie(stort sett lært ved å se gudfaren I,II og III),så var det mange italienere som utvandret til USA,og disse var sikkert noen av etterfølgerne som var kommet tilbake for å feire jul.
Etter at Terje hadde fått sett litt fotball på TV på rommet (han benektet at han var TV-slave med argumentet at han var underernært på kabel-TV),fikk vi oss en god natts søvn.

Nå sitter vi på toget til Napoli som går ca. hver halvtime fra Roma Termini.Billettene kostet 100,50€ for to voksne og en ragazzi. Landskapet er kupert og flott og ligner på det i TV-serien Rome. Menneskene er ellers bare kledd litt annerledes.Ikke så mye lendekleder og litt flere solbriller.

Vi har landet!

Vi venter nå på å komme ut av flyet.Deretter bærer det inn til sentrum. Så må vi selvsagt finne en pizzarestaurant før vi kan legge oss og lade opp til morgendagen!

Amalfikysten

I morgen flyr vi til Roma.Vi skal overnatte der siden vi ikke lander før kl.21. Neste dag tar vi toget til Napoli,hvor vi også skal overnatte før gåturen starter for alvor den 22.12.